24. februar 2017

Oppdatering 24.02.2017

Lusterfjorden ses i sirkelen i midten.

Men hvorfor har Lusterfjorden retning mot nordøst?
Retningen kom i hovedsak som en følge av at Laurentia traff Baltica under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Forskjellige bergarter har så blant annet hatt forskjellig forvitrings- og erosjonstid. De tilsvarende hovedretningene på Trondheims- og Hardangerfjorden er utformet av samme prosess. Nordøstfjordretningene kalles kaledonsk strøkretning (*-kilder).


Rekstad (1914, s. 7) beskriver lokale deler av det ovennevnte fenomenet slik: Naar man betrakter kartet, falder det i øinene, at Lyster-fjorden, Fortun- og Bøverdalen følger efter hinanden i samme retning, næsten efter en ret linje. Det hænger sammen med, at de følger den sone av fyllit (leirglimmerskifer), som gaar fra Sogn til Gudbrandsdalen, mellom grundfjeldet og Jotunfjeldenes gabbro.
Leirglimmerskiferen (fylitten, også kalt flisagrøtstein lokalt) ses som lysegrønn på kartet ovenfor. Fylitten ses blant annet nord for Lusterfjorden, og følger altså i tillegg samme retning som Lusterfjorden videre mot nordøst.




Kilder.
Geologisk kart fra NGU. (2017). Sirkler er lagt inn av undertegnede.
Skyvekart fra Wikipedia. (2017).
Satellittbilde fra Google Earth. (2017). Firkantene er lagt inn av undertegnede.
Reusch, H. (1914). Aarbok for 1914. Norges Geologiske Undersøkelse. Nr. 69. Kristiania: Aschehoug & CO. Forfatteren er oppgitt som undersøkelsens bestyrer. Men den spesifikke forfatteren i nevnte bok er: Rekstad, J. Fjeldstrøket mellom Lyster og Bøverdalen.
*-kilder, tok meg friheten til å velge stjerne i teksten ovenfor for å lette lesevennligheten, fordi det er så mange navn i kilden(e):
Ramberg, I.B., Bryhni, I. & Nøttvedt, A. (red.). (2006). Landet blir til – Norges geologi. Trondheim: Norges Geologiske Forening.
Duklæt, H. (2017). Nettside. Steinkjer kommune. Byhalla Natursti. Geologi. Kaledonsk strøkretning. Link til kilde.

Ingen kommentarer:

Unike besøk fra april 2009 til nå:

AmazingCounters.com